Kontakt

Vanskelig å rekruttere bønder

På tross av mange subsidieordninger opplever Norges bondelag at det er vanskelig å rekruttere unge bønder til å drive gårdene i Norge. Hva kan årsakene til dette være?

Norges Bondelag avsluttet i år en undersøkelse i samarbeid med Agri Analyse som viser av 31% tror det er usannsynlig at noen overtar gårdsdriften etter dem. Dette gjelder spesielt bøndene i Nord-Norge og Vest-Norge.

Leder Nils T.Bjørke i Norges Bondelag mender noe av årsaken ligger i at norske bønder jobber ekstremt hardt og får lite igjen for det harde arbeidet. Dette mener han skremmer bort ungdom fra yrket. Hans mistanker får støtte fra Professor Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforsking ved NTNU.

I desember 2012 viste driftsgranskingene at hver bonde fikk en nedgang på 5000 kr istedenfor de 11 500 kr som de ønsket i økning. I snitt hadde bonden 120 kr i timen i 2011, hvilket er under minstelønnen på 123 kr for ufaglært arbeidskraft i jordbruket.

Hvad gjør en bonde?

Vanlige arbeidsoppgaver for bonden:

  • husdyrproduksjon og planteproduksjon
  • bruk og vedlikehold av maskiner, utstyr og bygninger
  • forvalting av innmark og utmark
  • drift av landbrukseiendom
  • tjenesteyting tilknyttet landbruket
  • salg og distribusjon av gårdens produkter
  • driftsledelse, planlegging, dokumentasjon, økonomi og regnskap

Årsakene til dette var sterk kostnadsvekst og det var dårlige avlinger på korn og grovfor. Kostnadene for gjødsel økte med 23 % og drivstoffet ble 16% dyrere. Ifølge regnskapstallene hentet bøndene ut 222 600 kr pr årsverk i vederlag for arbeidsinnsats og egenkapital i 2011.

Norges Bondelag har satt i gang en stormoffensiv for å få unge til å velge livet som bonde fremfor andre jobber. Et eksempel på dette er inspirasjonseminaret ”Med hjartet for levande bygder” som skal styrke rekrutteringen i Sykkulven, Norddal og Stranda. Dette er et toårig prosjekt hvor målet er å følge opp de som vil bli bonde ved å skape møteplasser og bygge opp ryktet til yrket.

Studenter ved det Internasjonale studiet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås har presentert noen av disse kommunenes utfordringer, analysert og kommet med mulige løsninger. De mener at ungdommen har veldig dårlig inntrykk av det å drive med jordbruk, og at de har veldig liten interesse av det. Det er også vanskelig for de som skulle være interesserte ettersom de fleste gårder er familieeide. Dette gjør at investeringene for å starte opp med jordbruk blir for store for de unge, som faktisk er jordbrukets fremtid.

På slutten av 2012 valgte tariffnemda å videreføre minstelønna for de fast ansatte i jordbruket til 123 kr timen. Skal du bruke sommeren på å høste inn eller være feriehjelp på en gård og du er over 18 år kunne du i 2013 forvente en minstelønn på 105.25 kr i timen i inntil 12 uker. Mellom 12 og 14 uker, så er minstelønna 110.75 kr og har du jobbet samme stedet over 6 mnd er lønna 123.15 kr.

Det er heller ikke rart at det er bønder på vestlandet som er mest misfornøyde. I 2012 kunne Håvard Øyrehagen fortelle Nationen at han hadde en timelønn på 57 kr timen i Sogn og Fjordane Sau og Geit. Han forklarte det med at utgiftene til drift blir stadige dyrere og dette tvinger flere sauebønder til å slutte.

Hva trengs for å bli bonde?

Å være bonde er allsidig og man trenger i utgangspunktet ikke utdannelse. Arbeidet på gårdene varierer med sesongen. Som bonde må man beherske mange oppgaver, gjerne på en gang. Du er selvstendig næringsdrivende. Du må kunne takle uforutsette hendelser og uregelmessig arbeidstid. Det er nødvendig med praktiske ferdigheter , interesse og kunnskap om dyr og planter. Det er en fordel med teknisk innsikt og interesse for økonomi og ledelse. Det er du som planlegger og leder arbeidet på gården.